Senegal — Iraq

Spørsmålet som naget oss fra første minutt: Gjør et rødt kort i det 13. minutt en 5-0-seier uunngåelig – eller avslører det bare det som var forutbestemt? Ved sluttsignalet på BMO Field virket svaret brutalt og åpenbart. Habib Diarra åpnet scoringen allerede i det 4. minutt – Senegal presset fra første sekund. Deretter gransket VAR en episode med Rebin Sulaka i det 12. minutt, og det røde kortet fulgte i det 13. minutt. Var dommen rettferdig – det er et åpent spørsmål, Anthony Taylor vil finne kritikere. Faktum er et annet: Iraks xG endte på bare 0.18, pasningsnøyaktigheten var 69%, ett skudd på mål i hele kampen. Ti mann mot en maskin med 69% ballbesittelse – det er ikke taktikk, det er overlevelse. Men Senegal må være ærlige med seg selv. Med en mann mer fra det 13. minutt gikk de til pause med bare 1-0. Tre tapte store sjanser av fem – en urovekkende sløsing. xG på 3.03 indikerer reell dominans, men effektiviteten var lav en stund. Eksplosjonen kom etter pause: Ismaïla Sarr i det 56. minutt, deretter innbytter Pape Gueye – i det 59. og 71. minutt. Mannen som kom fra benken tok kampen i egne hender og fikk en rating på 10. Iliman Ndiaye satte punktum i det 82. minutt. Idrissa Gana Gueye dirigerte fra midten gjennom hele kampen – 8.5 i rating, selv om også han havnet under VAR i det 87. minutt: detaljene i episoden er ukjente, rom for diskusjon gjenstår. Iraks keeper reddet syv ganger – og går av banen med verdighet. Uten ham ville tallene vært annerledes. Men med null store sjanser og fullstendig passivitet i angrep, redder ingen taktikk. Zidane Iqbal, med sitt kreative potensial, fikk aldri ballen der han kunne skade. Resultatet overgår xG litt – fem mål mot 3.03. Men dette er ikke flaks, det er tretthet hos ti bein mot friske innbyttere. Spørsmål i kommentarene: Avgjorde det røde kortet alt, eller var nederlaget uunngåelig uansett? Og har Senegal råd til slik sløsing mot mer seriøse motstandere? På FootLegion vil ingen ta fra deg landslagets mål – i motsetning til hva som skjer på banen.