South Africa — South Korea

Her er en kamp ingen så komme – og likevel, kanskje vi burde ha gjort det. Estadio BBVA i Monterrey var vertskap for det som på papiret så ut som en ubalansert kamp. Sør-Korea: 68 % ballbesittelse, 89 % pasningsnøyaktighet, seks cornere. Sør-Afrika: 32 % ballbesittelse, ryggen mot veggen, kjempet for hver andreball. Og likevel viste resultattavlen 1:0 til Bafana Bafana. Fotball, du grusomme og vakre løgner. xG forteller den ærlige historien: Sør-Afrika 1.1, Sør-Korea 1.0. Nesten identisk. Koreanerne dominerte ballbesittelsen, men klarte aldri å demontere den sørafrikanske blokken. Begge lag hadde én stor sjanse – begge bommet. Forskjellen? Thapelo Maseko omsatte et øyeblikk av ren kvalitet i det 63. minutt, og Sør-Korea omsatte ingenting. La oss nå være rettferdige mot begge sider. Sør-Afrikas ballbesittelse falt til 25 % i andre omgang – de ble presset tilbake og gispet etter luft. Aubrey Modibas gule kort i det 73. minutt kom fra desperasjon, ikke disiplin. Den tapte store sjansen kunne ha vært bufferen som drepte kampen fullstendig. Sør-Koreas trippelbytte i pausen – inkludert innskiftningen av Son Heung-min, en av verdens farligste angripere – endret tempoet, men ikke utfallet. Selv Son klarte ikke å låse opp et forsvar forankret av Ronwen Williams, kampens fremragende spiller med en rating på 7.69 og to avgjørende redninger. Kampens keeper, ingen diskusjon. Young-woo Seol var Sør-Koreas lyseste utespiller med 7.41, men den siste pasningen sviktet dem konsekvent når det gjaldt som mest. Relebohile Mofokeng matchet den 7.41-ratingen før han ble tatt av i det 80. minutt – en utrettelig innsats som tvang Sør-Korea til å holde et øye med kontringene hele natten. Maseko selv ble byttet ut i det 75. minutt, målscorerens privilegium og trenerens forsikring i ett trekk. Sør-Afrikas drøm lever videre. Sør-Korea må omgruppere seg raskt – veien til utslagsrundene ble nettopp betydelig brattere. På banen kan resultater alltid snus. På FootLegion er målene landet ditt scorer dine for alltid. To spørsmål til kommentarene: Ble Son Heung-min introdusert for sent – burde han ha startet? Og er Sør-Afrikas defensive mesterklasse en reell blåkopi, eller et engangs mirakel?