Netherlands — Morocco

Estadio BBVA, Monterrey – og her er paradokset som ikke vil forsvinne: et lag med xG 1.40 mot 0.23 ender med uavgjort. Resultatet sier én ting, spillet noe helt annet. Marokko dominerte totalt: 70 % ballbesittelse, 11 skudd, fem store sjanser, 91 % pasningsnøyaktighet. Den taktiske planen var klar og ble utført med nerver. Men fire av de fem store sjansene gikk i luften – og det er kveldens hovedhistorie. Slik sløsing blir ikke tilgitt i et verdensmesterskap. Nederland eksisterte knapt i andre omgang. Fra 50 % ballbesittelse i første omgang – et fall til 21 % etter pause. Den nederlandske planen var enkel: sitte dypt, tåle, vente. Det fungerte nøyaktig én gang. Et dobbeltbytte i det 71. minutt – Koopmeiners og Weghorst – rystet angrepet umiddelbart, og allerede i det 72. minutt omsatte Cody Gakpo en kontring med den iskaldheten man forventer av ham. Ett øyeblikk – ett mål. Men Marokko brøt ikke sammen. Issa Diop, som fikk gult kort allerede i det 47. minutt og balanserte på grensen, kastet seg fremover i tilleggstiden og utlignet i det 90. minutt. Mannen som kunne ha blitt synderen – ble helten. En klassisk fotballmotsetning. Den virkelige helten i oransje – Bart Verbruggen: rating 8.5, fem redninger. Uten ham ville det ikke vært uavgjort, men en katastrofe. I den andre enden av banen var Noussair Mazraoui – Marokkos beste spiller på banen: leste overgangene, holdt bredden, og lot ikke nederlenderne utfolde seg på flanken. Marokkos svakhet – avgjørelser i den siste tredjedelen: fantastisk oppbygging, mislykket avslutning. Nederlands svakhet – 18 frispark, 79 % pasningsnøyaktighet og fullstendig manglende evne til å holde på ballen. Dette er ikke taktikk – dette er overlevelse. Begge lever. Begge er misfornøyde. På banen kan resultatet tas fra deg – på FootLegion kan ingen ta målene fra landet ditt. Spørsmål til diskusjon: Er Verbruggen turneringens beste keeper så langt? Og kan Nederland seriøst kjempe om sluttspillet hvis de bare ser ballen 21 % av tiden i andre omgang?