Brazil — Japan

Her er tingen med Brasil i et VM: manuset lover alltid samba, men virkeligheten leverer vanligvis noe mer rotete. I kveld på NRG Stadium i Houston avgjorde Gabriel Martinellis scoring i det 90. minutt endelig kampen mot Japan 2:1 i åttendedelsfinalen – og tallet som kommer til å hjemsøke den brasilianske leiren er dette: xG 1.72 mot 0.23. En så stor forskjell burde ikke resultere i en neglebiter. Likevel er vi her. Brasils problem i første omgang var åpenbart. Sekstiåtte prosent ballbesittelse, 92 prosent pasningsnøyaktighet – og Japan gikk til pause i ledelsen. Kaishu Sano, den samme mannen som fikk gult kort etter 12 minutter, stakk dolken inn etter 29, og straffet et enkelt feilgrep i Brasils forsvarslinje. Japan skapte ingenting som lignet en stor sjanse hele kvelden, men de trengte bare ett øyeblikk av brasiliansk konsentrasjon for å slå til. Casemiro utlignet etter 56 minutter, og ankom boksen med autoriteten til en som har tatt det løpet tusen ganger. Men to store sjanser som ble misset av fire, holdt spenningen i live helt til Martinelli avgjorde det dypt inne i overtiden. Resultatet reflekterte til slutt Brasils dominans – bare 45 minutter senere enn det burde ha gjort. Japan fortjener enorm ros. Tretten frispark, kropper i alle baner, fire redninger fra keeperen deres. Den defensive strukturen var modig og disiplinert. Svakheten var åpenbar: null store sjanser, 31 prosent ballbesittelse – overlevelse var alltid planen, og i 89 minutter holdt den. For Brasil var problemet ikke kvalitet, men tempo. Vinícius Júnior truet konstant, men altfor ofte isolert. Laget visste hvordan de skulle bygge opp; de glemte hvordan de skulle akselerere før klokken tvang dem. Marquinhos og Gabriel Magalhães var kveldens stille ankere, og fikk kampens høyeste defensive vurderinger og holdt Brasil flytende etter Sanos knockout-slag. På banen kan et resultat alltid bli revet bort i siste sekund – på FootLegion lever landets mål for alltid, og ingen tar dem bort. Nå, over til deg: bekymrer denne brasilianske prestasjonen deg virkelig når vi går dypere inn i turneringen? Og vær ærlig – var Japan ett rolig øyeblikk unna en av de største VM-sensasjonene?