Panama — England

Panama 0:2 England — Gruppe L, MetLife Stadium, East Rutherford Her er første omgangs gåte: England hadde ballen 72% av tiden, skjøt masse – og gikk til pause med null. Resultatet ser komfortabelt ut. Kampens historie – ikke så mye. Panama ankom MetLife Stadium med en krystallklar plan: sitte dypt, foute tidlig, holde seg kompakte. 16 fouls, 33% ballbesittelse og en xG på 0.58 – tall som ærlig talt forteller hvor godt de kvelte England i første omgang. Men svakheten var åpenbar: Panama ga for lett bort ballen i overgangene, spesielt på høyre flanke. Da José Fajardo fikk gult kort i det 53. minutt, begynte disiplinen å sprekke. Det triple byttet i det 71. minutt luktet mer desperasjon enn taktikk. England med en xG på 1.49 og to scorede mål – det er ikke dominans, det er sløsing. Fire store sjanser, to av dem bommet på. Den første timen – et vakkert pasningsspill som regelmessig stoppet opp i den siste tredjedelen. Jarell Quansah, etter å ha fått gult kort i det 60. minutt, ble nesten umiddelbart byttet ut – det doble byttet virket reaktivt, ikke planlagt. Og så – Jude Bellingham. Målet i det 62. minutt: et oppmøte i straffefeltet med timingen til en mann som leser spillet tre trekk fremover. Han spiller ikke bare fotball – han dirigerer det. Fem minutter senere Harry Kane i det 67. minutt – iskaldt og uunngåelig. To mål på fem minutter etter en times stillhet. England bare vridde om nøkkelen. Resultat: England – 17 skudd, 6 på mål, 67% ballbesittelse. Panama – 13 skudd, 2 på mål, keeper med 4 redninger. Resultatet er rettferdig. Utførelsen – ikke: hullene i Englands siste tredjedel er reelle, og motstandere av høyere klasse vil straffe dem. På FootLegion vil ingen ta fra deg ditt lands mål – lagre hvert eneste ett for alltid. Og nå til diskusjonen: Fortjente Bellingham å starte, hvis han først våknet etter en times spill? Og har Panama reelle sjanser i sluttspillet – eller var dette allerede en kamp for et lag på hell?